I dag er det faktisk 3 år siden eg fekk diagnosen lungekreft... Ikke nåkka særlig godt budskap å få... tiden etter lungeoprasjon.. gikk i grunn greit.. cellegifta va litt kjip da.. men tålte den høvelig...
fikk beskjed at oprasjon var vellykket ..dem fjernet øvre lungelapp på høyre side...
men dessverre hadde den klart å spre seg til hjernen... ikke bare en.. men to....
den ene la seg tett opp mot det motoriske...høyre side som på virker den venstre siden... den andre på venstre side som påvirker det sensoriske.. det var den minste... og den klarte de å fjerne på Haukeland sykehus i bergen ... med gammastråling/gammakniv...
har fått maskestråling "les eldre innlegg"
operert 3 ganger på samme plass i hode for å prøve å få bukt med den svultsen på høyre side...
nå blir det ingen flere oprasjoner.. eller behandling...siste er at den svultsen som dem fikk fjernet i bergen... kommer sakte tilbake...
Er nettopp kommet hjem fra sykehuset ... fikk meg ett stygt fall her hjemme og slo meg i hode .. ambulansen kom å henta meg... lå på avd, i ca ei uke...
nå er eg sterkt redusert på venstre side og må ha hjelp til det meste hvest eg skal opp på beina....
Men heldigvis så har eg fått masse gode hjelpemiddler som, elektrisk stol, batteridrevet rullestol til innebruk....elektrisk seng...og masse andre småting som man treng i hverdagen...så stort sett går det greit ned meg...
er bare å ringe hjemmesykepleren så kommer de....får også fysikalsk trening hjemme to ganger i uken..
Men har jo selfølgelig mine tunge stunder...men tror eg har godtatt min skjebne... syntes i grunn det er mest trist for min datter og familien...
MEN..huff ...eg kan jo lev i mange år fordi om eg har svults i hode... håpet er jo at de plutselig stopper opp.. har jo hørt om de få tilfellene...
I dag kommer min gode barndomsvenninne Connie og skal hjelpe meg med skaprydding... ho e bare så snill, hjelpsom... og go lytter...
Dagen min så langt har vært knall... og det håper eg dåkkers dag også vil være... ta vare på hverandre..
SKRIV GJERNE EN KOMMENTAR.... HAR DU IKKE NETTADR: BRUK ANONYM SOM ID..OG HUSK PUBLISER KOMMENTAR'N
Klem fra miriam
Ja du snakka om å vær uheldig...håpe du slipper flere sånne fall i ettertiden.....og det e jo bra du har fått de hjelpemidlene som du trenger for å fungere i hverdagen.
SvarSlettEllers så nærma det sæ fritur her...har ei uke igjen, så e det 8 nydelige uker heime i spania og det skal bli hærlig.
Vi ligg for øyeblikket utafor Tromsø og skal gå vidre til Kirkenes på fredag og iland på mandag den 14.
Du får ha ei knallfin helg og kos dæ masse...klæm fra ho som enda spis rista brød med makrell i tomat og majones;-)))
Ja Miriam, det e tungt når kroppen ikke fungere sånn som vi vil at den skal. det e så mye vi føle at vi går glipp av. Men du må aldri gi opp. Har hatt mirakelhistorier tett innpå meg, så jeg vet at det plutselig kan snu. Godt at du får den hjelp og oppfølging du trenger. Ha en nydelig helg. Og hold de på føtn. Klæm
SvarSlettPS
SvarSlettJeg har laget en presentasjon av bloggen din på min blogg. Håper det er OK, hvis ikke gir du meg bare beskjed så sletter jeg det. Fortsatt god helg.
Hei Miriam :)
SvarSlettÆsj med det fallet :( Men jeg blir så GLAD når jeg leser det du skriver - sånn ellers, for jeg synes teksten din har god flyt igjen :) Er det bare JEG som opplever det? Føler du deg bedre - sånn bortsett fra tilbakeslaget med fallet? Du sier du har akseptert "din skjebne?" .. HÆ?? Ja, det går vel i rykk og napp.. Men fint at du sier at du vet at slike svulster kan kapsle seg og at du kan leve i mange år også... Jeg tror du er inne på noe. Jeg kjenner noen som har det slik :) Klart det er frustrerende og oppleve at kroppen ikke spiller på lag - men det virker veldig oppløftende slik du beskriver kurven din nå. Vi får virkelig håpe det går rette veien nå! Det høres veldig bra ut - og hvorfor skulle ikke DU være en av de FÅ tilfellene?? Du fortjener det jo! :o) Herlige Miriam! Det motet du viser, på nytt og på nytt, du reiser deg igjen, som fuglen Fønix! Rister av deg, det ene nederlaget, etter det andre! Klart DU fortjener det!! Du virker svært opplagt her og nå, og det er det som teller! Jeg ser deg gjennom ordene dine, det virker svært motiverende å følge deg nå om dagen!
Varm klem til deg, og kos dere med klesrydding, er sikkert mye kjekt å finne i skap og skuffer :o) Beate Losvik
Hei Miriam.
SvarSlettJeg snublet egentlig bare over bloggen din da jeg googlet etter bivirkninger av Medrol, men jeg liker det jeg leser her. Kona mi fikk stilt samme diagnose som deg i november etter å ha følt seg svimmel og kvalm i to uker. Ikke-småcellet lungekreft med spredning til hjerne og lever. Hun startet første runde med strålebehandling i romjula og virker nå som det har god effekt. Hun skal til ny CT og legekontroll de neste ukene for vurdering av cellegift.
Det er veldig fint å lese at du har klart deg i 3 år med diagnosen. Jeg håper det skal gå enda bedre med deg videre, akkurat som jeg ønsker for min kjære kone. Det gleder meg også å lese hvor godt du blir behandlet av hjemmesykepleien, og hva de har ordnet av hjelpemidler. Vi har også god dialog med dem, men har ikke hatt ordentlig bruk for tjenestene deres enda. Men jeg regner med at det kommer en tid for det. Derfor er jeg glad for å lese om det her. Du gir meg mange ideer på hva jeg kan ta opp med dem senere.
Stå på videre Miriam. Don't give up the good work. Tenk positivt, for det i seg selv gir større håp og sjanse for å vinne kampen.
Tenker på en eldre herre som sa da han ble plassert på aldershjem. Han hadde en fin holdning som man kan ta med seg: Sitat:
"Man har to valg; Jeg kan bruke hele dagen i senga og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer ordentlig, eller komme meg opp og være takknemlig for de delene som er i orden enda.."
Mvh Frode