onsdag 4. august 2010

Bromarbo...


Se det bilde ..regnsommer dilux...lavtrøkke langt nede i fjellet...
Sjøl kjenner eg det på kroppen... tåran presser på hele tiden.. bare eg læs ett lite trist stykke i avisa, kjenn eg dem presser på. Forstår ikke helt hvorfor eg e så emosjonell for tiden.. e det virkelig lavtrøkke????.. eller e det at eg syns synd i mæ sjøl..pleier egentlig ikke syntes synd i mæ sjøl...
Når eg ser på reklamen om å bli planfadder... kjenner eg også tåran presse på..

TENK.. no har eg sagt fra meg min del av KENNEL BROMARBO...(huff no kommer tåran igjen) Når eg ikke blir tatt med på avgjørelsan.. så kommer sinne mitt fram...og eg er jo følsom når det gjelder Bromarbo...hadde jo et håp om at når eg ble litt friskere.. så kunne eg kansje ha ett kull eller to...eller at Kristin kunne "arve" min del i Kennelen....
Nei.. følte at det var bedre å melde meg ut...er ikke i form til å krangel.Krangling e no liksom ikke meg da...
Men eg har satt noen krav...
Alle bildan på hjemmesiden skal bort...alle mine hunder som er registrert på meg skal ikke være på den hjemmesiden.. selvom det er BROMARBO HUNDA... Skriver ikke under på nåkka papir før det er gjort..
Er så vedmodig å tenke på..noe av sjela mi ble liksom borte... Men ett valg er ett valg...og eg skal prøve å ikke tenke så mye på det...


Har i løpet av denne uke vært på sykehuset.. har hatt noen smerter i underlivet.. og ville få sjekket detta... heldigvis var no alt der helt normalt...men har fremdeles litt smerter og må nok finne ut hva det er...Skal ta kontakt med fastlægen om det ikke bedre seg...

No mens eg holdt på å skriv i bloggen.. fikk eg ett sjeldent besøk... Karin heita ho... min barndomsvenninne gjennom hele barneskolen.. ble så glad at eg måtte gråte en skvett...ho var no ikke her lange stunda.. men vi fikk no prata en del..OG det va så godt å se ho igjen....
ha en fin dag...Klem fra Miriam

PS skriv gjerne en kommentart...har du ikke nettadr.. så bruk Anonym som ID....

4 kommentarer:

  1. Heia,- e tenkt no berre e vil sei at før me e DU Bromarbo, den som ha stillt opp å hjelpa, oppmuntra og sparka i ræva alt ettesom ke som trengtes! Goklem!!!

    SvarSlett
  2. Heia Miriam....ja det va nok et stort valg å ta..Kennel Bromarbo va vel hjertebarnet ditt.
    Hadde flott vær i vesterålen i går og det ser ut for å bli en fin dag i dag også.
    Skal reise te spania på mandag og hadde æ kunna så hadde æ kommet innom å pakka dæ og Kristin i kofferten.
    Ha en fin dag....håpe det du plages med i underlivet forsvinn fort.
    Klæm fra ho me rista brødskive med makrell i tomat og majones på (spis det foresten enda ganske ofte....hehehe)

    SvarSlett
  3. Tusen takk førr fine ord..begge to...Skulle gjerne vært i den kofferten Sølvi.. men håper at det en gang skjer at vi kan komme nedover å besøke deg.. hadde vær fint..Takka for at dere leser bloggen min....hilsen miriam

    SvarSlett
  4. Hej Miriam.
    Vi kjenner ikke hverandre men eg fölge bloggen din og ler og gråter med deg...eg e gammel ranväring som no bor i sverige. Du e stärk og jeg vet att du ikke har noe annet valg en å fortsette med å väre stärk, selfölgelig blir man fölsom i en sånn situasjon som du er i skratt og gråt er ikke langt fra hverandre men det er normalt. Jeg kommer å fölge dej og kanskje skrive litt innimellom. Stå på deg!!! KRAMIZ från Grete

    SvarSlett