Siste dag i januar 2010

Så var denna søndagen snart over.....
Dro opp til "nyhuset" til Siri min søster.. dem hold på å fløtt inn... Klompen i magen var jo nesten borte ...så eg mota meg opp... Uphs... det eg ikke tænkt på var jo at de hadde jo andre folk der som hjalp dem.... ja.. ja..... eg var jo kommet dit...så eg kunne liksom ikke snu og dra heim igjen....Men heldigvis så var det no folk eg kjent..og det ble litt sykdomsprat og ferdig med det...Glad va eg da den praten var ferdig...eg e så rar sånn.. det var jo faktisk eg som begynt da ho sport ka det gikk..... vanligvis når eg e der eg e nu.. så sier eg bare "opp og ned"... eller "sånn passe"
I allefall... føles at klompen i magen bi mindre...... men så kommer den snikende igjen...skal på samtale med lægen i morra... bare tanken gjør at eg hold på å kast opp.... men så e det sånn at eg e søtte på kortisontabletter å da får man skikkelig matløst.. så eg står over oppkastet... : )))
De tabelettan e no dritt.. skikkelig matløst... opp i vekt... og trillrund i ansiktet... kortisonansikt....
Grunnen at jeg spiser disse tab. er at hovenheta rundt svultsen i hjernen skal dempes slik at det ikke skal utløse annfall eller presse så mye på det motoriske. ja ja får vel bare leve med det... men ergelig.. man vil jo liksom ikke skille seg ut... og det er ikke alle som vil kjenn en igjen....
Dagen har vært midt på treet... så da klatrer eg til topps i morra etter samtalen med lægen.... forhåpentligvis....Ha en strålende søndagkveld....

Kosekveld...

Bilde e av min vakre elskede datter.... ho Kristin Emilie....
Som alle foreldra.. så ælsk eg også mi datter over alt på jord... no e ho i skikkelig hormonalder så alt e ikke så greit bestandig førr ho....+ at ho slit nok med at eg e sjuk...her på Mo e det så lite oppfølging av barn med kreftsyke foreldre...Tænk om det kunne ha vørre nåkka tilbud te onge med Kreftsyke foreldre... så hadde dem ikke følt seg så alene... vi var på Montebello på ett slikt kurs i ei uke.... les: lenger bak i bloggen. Hadde no vørre bra å få oppfølging her på Mo... No har eg snakka med kreftsykepleiera, helsestasjon og lega om detta ..og alle e enig....Ho på helsestasjon skulle ta det opp på neste personalmøte.... det sa dem i høst også da eg nævnt det.... Kansje eg skal ta kontakt med media.. Onga med syke foreldra træng å veta at dem ikke e aleina..

Men til det eg egentlig sku skriv om...i dag har det vært en iskald dag.. kun butikkbesøk førr å handel det mest nødvendige til en skikkelig kosekveld med datter....
Tacopizza, cola,og masse snop... og go tv underholdning..en go prat og masse klemma.. uten tenåringskrangle... vi har hatt det topp....
No e vi mett å go.. klar førr senga e eg snart... tar på å være så aktiv i matveien.. hihi. Eller så e formen middels... bedre enn i går.. juhu.. det går framover.... eg veit jo det... men den e så bratt og lang den bakken.. men opp skal eg.... Kjente og ukjent... ha en go Lørdagskveld.. : ))))

Asosial

Nå er en ny dag snart over... trodde eg skulle få litt positiv energi i dag... men uansett kor eg prøvd.. så klar eg ikke.. spilte fest musikk...70-80 talls musikk..... men eg ble bare mere og mere deppa. Hadde aldri trodd at eg skulle bli sånn.... kjenner ennu det presser bak øyelokkan.... eg lure på koffer.??? Eg vet jo at det er andre som har det mye værre enn eg....folk har vondt,,, smerter....barn sulter.. allikavel føl eg meg som værdens uheldigste kvinne.... ennu har eg værdens snilleste datter....kansje eg tar sorgan på forskudd... har jo ikke fått 100% svar ennu.. Eg har vært bortskjemt når det gjeld å få svar fra legen...har som regel bare gått to dager eller tre før eg hadde svaret...men for å si det rett ut.. eg e ikke så sosial nu førr tida....

Syns Facebook e evig nok sosialt akkurat nu.....

Satser på at i MORRA blir bedre....Mandag e det sykehus og samtale igjen.. grua selvfølgelig....

Håper dåkk forstår ka eg har skrevet.... eg skriv sånn eg føl ordan kommer ut.. og har forstått at dåkk ser mye feilskrevet.. men merk: eg skriv på dialekt: Ikke e eg forfatter heller,,så bær over med skrivefeilan.... : )))

Sosial

Hei og go morgen!!.... I dag skal jeg prøve å bare være positiv.. orker ikke denne hodepinen, eller klumpen i magen.... MÅ prøve å tenke på noe annet.... Stod opp Kl 0630 fordi kristin skulle i dusjen.. hun er så husredd og tør ikke stå opp alene....når ho e dratt på skolen... så finner jeg på noe ... samler goe tanker og prøver å ""dra meg opp."... kansje dra på morra kaffe til venna... ja ..komme meg ut....Vanligvis pleier jeg å vente til jeg er "klar" til å treffe folk...men skal ikke være usosial altførr lenge har jeg hørt... havne vel på andre siden av fjellet da... og det vil eg ikke.. Men nu e dagen begynt og den skal eg starte med nye muligheter....Ha en fin dag folkens

I dag leverte eg tilbake ei bok eg ikke klart å les .. den heter " sammen om livet" Begynte å grine vær gang eg lest.. så da gidda eg ikke les.. ble deppa... boka skal vistnok være kjempebra....
Har sittet å venta på tlf. fra sykehuset... hjemmehjelpa har vært her og vaska og rydda... ble så bra atte....Men da hjemmehjelpa var dratt.. ringte eg legen.... trodde kansje han hadde glømt meg....Men neida.... han skulle bare skrive ferdig.. så skulle han ringe meg....her satt eg med klompen i halsen, og så nærvøs at eg trudde eg skulle dø.... men alt te si tid...fikk ikke noe vettu svar... Bergen skal ta en avgjørelse,, de må se på bildene nøye.... enten holder svultsen på og "blåse" seg opp for så og sprekke,,slik den første gjorde her i begynnelsen av desember... eller den holder på å vokse slik at eg kjenn det i nervesystemet...skal få ett svar innen 14 dager.... regner med at om det er ""alvorlig"" så får eg beskjed FØR det går 14 dager... så folkens ...sånn er ståa pr i dag....Men en ting er sikkert .. har værdens greieste lege på Rana sykehus..
Så i dag har eg stort sett sittet slik som på bilde...Ha en fin dag folkens.. nyt dagen/kvelden og hverandre.. mega klem... :))

Litt om tankan i dag

Dettan e ho Fancy og ho Ettan,,, ho Fancy e ikke lenger blandt oss.. ho fikk voksende milt og vi måtte avlive henne... hun ble 9 år..

Fancy er bestemor til Ettan.. en skikkelig herlig hund.. håper han som fikk ho er snill med ho...lure på koffer i all værden eg sett her og skriv om hundan... men savne e så stort etter dem...Å være på schäferhundplassen e godt og vondt.... spesielt vondt å se når de andre trener.. da kjenner eg det kribler i kroppen... tenker..."blir eg så bra at eg kan ta opp hobbyen min igjen"? Eg blir trist og da dra eg heim.. som regel hold eg ut en time, da kjenn eg det begynner å svirre i haue og da berre fær eg heim..... Gleder meg til utstillinga i Februar .. 13 end faktisk...Grotneshallen....håper eg kjem eg dit... I dag har vært en undelig dag...tong og grå energi rundt meg...får den ikke bort.. uannsett ka eg gjør.... det presse heile tida bak øyelokkan begynte å lese ei bok som heter" sammen og livet" måtte bare legge boka fra meg.. klarte ikke lese den,,skal ikke lese den heller... ble deppa av den... men det skal vissnok være ei god bok.. men ho skriver dagbok... ho har en samboer som støtter ho.... alt så langt fra min virkelighet....eg har min familie,, datra mi,, og vennan...Klart alt hadde vært ett hakk bedre med en "venn" eller samboer... men no e jo dettan mitt eget valg... eg villa være alene....følte ikke det samholde som var beskrevet i den boken....tror faktisk eksen har det bedre no enn da vi var i lag.. da eg fikk diagnosen.. reagerte han med å jobbe .... jobb... jobbe....så ikke mye til han i den første perioden...klart eg ble frustrert.. han var sikkert redd og frustrert han og... men enkelte blokkerer seg og lever som før.... det klarte ikke eg.... Beklager H.A ..Men heldigvis e vi venna....No skal eg ta en sovetab... det må eg... ellers får eg ikke sov.. sånn e det vær gang det e kontrolltid...hver 3dje mnd....ha ei god natt mine venner og alle som gidd og læs dettan... Klemma

Mine tanker i dag

Heisann folkens,,, I dag har eg valgt bilde av alle søskenan... til venstre: Inge Eilertsen, Meg, Børge Eilertsen,Yvonne Sørmo og Siri Helene Sørmo... dette er mine søsken og bildet er vel ern 8 -10 år gammelt.koffer eg valgte dette bilde har eg ingen aning om... ville bare vise dere at jeg har mine søsken her.. selvom enkelte strir med sitt.. så kjem dem no innom når eg træng dem... Børge e unnskyldt,,,han bor i Arndal.. men telefonan hannes e koselige og ikke minst artig,, får meg i humør og eg ler mye av den skapningen... Nå skal han bli pappa til nr 3.. tremin er 9 Februar.... blir spennende..

Huff... eg har en sånn ekkel følelse i magen ang.denne samtalen på sykehuset... e jo ganske så sikkert at eg skal til Haukeland Sykehus Bergen... og da blir det Gamma/knivstråling..det fins ikke vondt.. og eg blir i Bergen kun i 3 dager..Men eg e bare så drittlei sykehus,lega,blodprøva og div. Dessuten lure eg på når denne elendigheta skal ta slutt...tar den slutt... joda,, det vil den engang...men da vil eg være frisk og ikke ta del av denna slutten...

Akkurat nu læs eg ei bok som eg har lånt av ei venninne. "sammen til verdens ende" det handeler om ei som fikk kreft og samboern fulgte henne i tykt og tynt....ei gripende bok som jeg anbefaller på det sterkeste...

Sitter her alene, Kristin er dratt på skolen.. får sånne stunder at jeg kjenner det presser bak øyelokkene...er kansje blitt mere i det siste, men det er pga,at jeg er midt i denne kontrolltiden på sykehuset... nå kommer de to siste årenen i revy enkelte ganger,, spørsmål om hvorfor meg... og hvorfor må det gå ut over mine kjære som er rundt meg...Og ikke minst min datter Kristin som eg ælsk over alt på jord...hun er enestående, typisk tenåring... kjenner meg igjen og tenker kor vanskelig det egentlig var å være midt mellom barn og voksen.. Her om kvelden ble jeg så sint at jeg trodde jeg skulle slå til henne, men heldigvis gjorde jeg det ikke... så at jenta ble redd,, ho gikk inn på badet... etter ei stundd gikk jeg etter.. da hadde jeg grått litt.. fortalte henne at jeg er så glad i henne at jeg aldri vil slå henne, men at denne gangen holdt jeg på å gjøre det fordi hun var oppstanasig og svarte frekt...jeg fortalte hvorfor jeg blir så fort sint,, pga, at svultsen i hode vokser og trykker...jeg er sliten ,trett av å være sjuk.. vil vi skal leve normalt.... da gråt vi sammen og hun sa hun ville dethun også... også sa vi til hverandre ar vi var glad ihverandre.. suss,klemm.. og stemmningen ble lettere....stakkars lille gulle mitt, ka ho må føle og ka ho går ihjemmom. har snakka men helsestasjon om å starte ett mestringsprogram om Barn med kreftsykeforeldre.. der barn treffer andre barn med kreftsykeforeldre.. har holdt på siden i høst.. men ingenting skjer.. dem bare jatter med.. ikke lenge før eg går til media.. kansje dem får opp ræve.. er faktisk mange her i distriktet som har Kreft ogbarn... hvorfor ikke treffest og la barna se at dem ikke er alene om denne lidelsen om å ha en mamma eller en pappa som har kreft. Barn er faktisk pårørende dem også..men vi voksne snakker over hode på dem, og da får de bare litt med seg.. og tenker selfølgelig det værste.nå slutter jeg av for denne gangen.. kansje jeg skriver i morgen .. så får dere vite om det blir Bergen.. ha en fin dag folkens... : ))

GODT NYTTÅR FOLKENS!!!!
Kansje litt i seineste laget, men eg har ikke orka å skrive i bloggen .... men nu føle eg litt førr å skrive bare litt kansje....Har vært i MR og CT.. samtale med legen... den svultsen som er igjen i hjernen vokser...men det hadde eg ikke trengt MR for å vite.. kjenner det godt i foten... eier nesten ikke balanse,, snubler når jeg går....og søler kaffe,melk og har lite styring om jeg ikke skjerper meg...ja ja... Onsdag skal jeg på ny samtale.. da får jeg vite 100% om det blir Bergen... regner med at det blir det....
I går lørdag var en hælvetes dag.... var på Rema Tveråneset og handla... etter det har jeg ikke sett veska eller pengboka...dritt...har sperra bankkorte,vært hos politiet og fått kjøreseddel...hadde kontanter i pengboka, men det værste e jo å møst alle kortan,, bilda.medisinkorte,honnørkorte og andre div ting en kvinne har i veska...
I går kveld ble eg oppringt av ei gammel skolevenninne.. Hun lurte på om jeg ikke kunne komme på besøk... selvfølgelig sa jeg ja.... dro avgårde og vi ble sittende å prate i flere timer... det var i grunn kjempekoselig.. er mange år siden jeg så/snakket med henne sist. Stakkars hun hadde opplevd mye i løpet av ett år...Brystkreft... miste samboern...og flytte.. alt dette på ett år.. stakkars.. hun hadde skikkelig behov for å snakke.. jeg anbefalte henne min kreftsykepleier....håper hun tat kontakt...
Ellers så snør det nåkka kolosalt i dag.. blir nok ikke til å gå ut før jeg MÅ....ha en fin dag alle...skal prøve å bli flinkere å skrive på bloggen i år....