Lat i dag

Hadde såååå store planer i går Torsdag...planen var ..at i dag.. fredag så skulle jeg stå opp tidlig.. dra ned å træne så eg virkelig kjente det på kroppen...men vet dåkk ka???
Eg stod opp klokka 11:00 og følte meg helt overkjørt .. lur på om toget tok en sving hit i natt og kjørt over meg...kjennes no slik ut..Så træning i dag bi det ikke...Men mandag SKAL eg træn...!!!!

Huff hadde så mye eg sku skriv da eg begynt i dag å skriv i bloggen.. husker ikke hva det var.. snakk om tøvsjur...
Fant eg fint ordtak som jeg likte..

MAN BLIR KLOK AV Å DUMME SEG UT!!!

ellers så er det grått og trist ut.. passer litt til formen min i dag...
Syte,syte... Miriam's sytedag...

Kristin er dratt til byen.. ho skulle finne farge til rommet sitt... ho vil pusse opp...er lei rosa og grønt.. forstår henne godt.. hun begynner jo å bli voksen...hun sa at det er barnslige farger... hihi..

Forresten.. tror nesten eg har lagt på hylla om å prøve å starte en gruppe om barn med kreftsyke foreldre... har holdt på i lang tid nå og veldig liten respons fra helsestasjonen....Den siste eg snakka med ble sykemeldt og hadde gitt en liten gullapp til FAMILIEVERNEKONTORET...dem kunne jo ikke hjelpe meg...
Trodde dem at det var kun vi som trengte hjelp.. eg ville jo at vi som har kreft og er foreldre skulle finne en plass og møtes.. og ha barna med så dem fikk se at man ikke er alene med foreldre som har kreft..
Kansje funnet på noe med barna...noe som førte dem sammen slik at dem kunne fått snakket ut om "sine tanker"... De er tross alt pårørende.. og vi voksne har en tendens til å snakke "over hodet" på dem... og / eller holde det skjult får å "skåne" barnet..det er ikke min måte å gjøre det på..
Fra første dag har jeg vært åpen om min sykdom for kristin og alle...det har aldri vært en hemmelighet at jeg har kreft.. hvorfor skulle jeg holde det hemmelig.. ikke alle dør av kreften...tross alt mange som overlever.. og jeg skal være en av dem

Langt der borte i solskinnet er mine høyeste mål.
Kan hende når jeg dem ikke,
men jeg kan kikke opp og se hvor flotte de er, og tro på dem.

Sånn no fikk jeg ut litt av mine "grå" tanker.. men jeg håper at noen vil merke at barna også er pårørende og at det blir starte ei slik gruppe...
Jeg er her om det er noen andre her på Mo som tenner på ideen...hjertlig velkommen og ta kontakt..ønsker alle ei fin helg.. og forresten kjøp lørdagens Rana Blad..