Utstilling.

Lørdag den 13 feb.. utstilling i Grotneshallen.. annleggshammern....hadde gled meg masse til sesongstart på schæferhundutstillinga...fast bestemt på å dra tidlig opp og være der hele dagen...... Dagen før... altså fredagen.. begynte klompen i magen å vokse.. alle mulig tanker kom og svirra i haue...(eg bi sånn av de kortisontab...) Så da fant eg ut at eg like gjerne sku hold meg heime ..så eg slapp å knekk sammen der oppe.... Lørdagen kom.... fremdeles klomp i magen...

Tenkte....vest eg skal overleve dette...så må eg overvinn ting som e mye værre enn å treff venner og bekjente.... så eg mot meg opp med god støtte fra Kristin om at eg kunne klare dette ...o ikke bare førr ei lita stund.... som sagt så gjort....

Snakk om å være så nærvøs førr ingenting....Men kjære dåkk.. sånn e det bare...

Klarte å være der en time eller to.... da måtte eg dra heim...Men han tysje kor koselig det var...

Normalt e eg en veldig sosial person...men denna sykdommen har vest forandra meg litt.... men regner med at vist eg blir frisk( og det skal eg) så blir jeg nok oversosial....

Eller så merker jeg at jeg er på nedtrapping på kortisontab. Merker det på foten.. den blir tyngere og det blir tyngere å gå.... og da spesielt i trapper... hjemme bruker jeg rulator når jeg skal gå over gulvet... mest for å avlaste den ene siden av hoften...

Tirsdag har jeg blitt lovet tlf fra Haukeland... så jeg går en spennende uke i møte...

Håper jeg kan komme til Bergen å få fjerna det som er igjen....så jeg slipper å bli plaget mere....

Den ligger jo så tullat til... veldig nært det motoriske og sensoriske...så det er jo ikke bare ...bare og få den fjernet har jeg forstått...

I dag har dem jo kommet langt... så man har jo ett håp... gikk jo bra med den lille..den forsvant....

Alltid venting...

Ja no e det 12 Februar 2010... Lillebror Børge som har tatt bilde... vakkert og skummelt... hva skjuler seg i det mørke??? Børge ble pappa til en gutt for 3.gang... Og det ble på pappan vårres 77 års dag.... så uken har i grunn vært positiv.... selv blir eg fort sliten.. hatr måtte finne fra rulatoren som jeg bruker hjemme... mest for å avlaste høyre side...

Leggmuskelen i venstre fot..faller liksom ned av og til og da holder jeg på å falle... greit å ha noe å holde seg i....

Må bare innrømme det... kroppen forfaller fort av enkelte tabletter.... liker ikke dette,, men må man så må man....

Dessuten ser man ut som en fotball i ansikte.. bare at men har tegnet 2 øyne , en nese... og en bitteliten munn slik at folk kan "se" at det faktisk e ett menneske bak ... : ))) Alle sier at det er jo bare bagateller... ja eg veit at det bare er bagateller.... og at jeg MÅ jo ha dette fanskapet i meg....

Er no heldigvis begynt med nedtrapping av Medrolen, og skal være ferdig i slutten av Februar.

Så kansje til sommern er eg "normal" igjen.

I går først.. fikk eg telefon fra Haukeland sykehus.. dem skulle ringe tilbake Tirsdag...

og dem lurte på om jeg kunne reise på dagen om det trengst.... selfølgelig kan eg det...har jo ordnet med plass til Kristin for lenge siden...

Yvonne skal være her slik at hun er i vante omgivelser.. det er det beste syntes jeg...og at hun har noen som hun stoler på... Har forresten fått skryt fordi eg har fikset ett slik godt nettverk rundt min datter,, har jo aldri lagt noe skjul for henne ang, sykdommen.. hun vet det meste så hun slipper å gruble ... hun vet hun kan gå til helsesøster eller lærer vest ho vil prate om noe jeg ikke skal vite...

Igår hadde jeg besøk av mine to lillesøstre... det er 11 og 10 1/2 års alderforskjell på oss... Yvonne er den elste.. Siri er den yngste...To herlige jenter... og det var litt godt å høre hva det tenkte om og rundt at jeg er sjuk.... begge har de sitt å stri med...og alle er vi sliten etter dette året som har gått... ikke spesielt godt år...

Død ,sykdom brutte forhold og alkoholisem er noe som har preget denne familien i år..

Mye som har svirra i hodet vårres.... I går pratet vi litt om dette.... har liksom vært tabulagt fordi vi er så sliten av alt... Heldigvis ser det ut som ongan ikke har tatt stor til seg... men eg vet at dem følger med....vet at dem prater seg imellom og det er jo bra...

Pussig dette med barn..mi vil ikke prat om alt innom min sykdom.. litt vil hun.. og tempoet skal hun bestemme selv...jeg må ikke komme med spr. da vil hun ikke svare og eg kan glømme hele greia...

Eller så er prøver vi å leve så normalt som mulig... men tempoet mitt er i saktefilm så det gjelder å ha tålmodighet...I morra er det Schäferhundutstilling i grottneshallen... håper jeg kommer meg dit... akkurat no ser det dårlig ut... men som sagt før... en dag ned.. neste opp...

Håper lørdagen blir slik at jeg ihverfall kan dra en liten tur..har jo gleda meg sånn til årets første uts. og LP...

Men no avslapping på sofaen.. .. Ha en fin dag folkens...

Nedtrapping

No begynner det å nærme seg en mnd.sia eg va på mr og røngten....Eg har starta med ny kortisontab.kur.... har allerede fått det så kalte kortisonansiktet....Det var en knall kur i starten... og nu holder eg på med nedtrapping.... heldigvis.... men e nok ikke ferdig med den nedtrappinga før i slutten av denne mnd.

Eller så merk eg at eg ikke har træna noe spesielt... legen sa at eg måtte ikke stress med å avtale timer.. skal ta det med ro til alt er avklart...Rart kroppen kor fort den forfall.... eg syns no eg e mye i begegelse.. men eg blir veldig fort sliten...Bor i 1 etg.. heldigvis... men bare den lille trappa der e ett mareritt å kom opp....Spesielt vest eg har vært og handla... så no har eg lært at eg handel når Mikael eller Kristin e heime.. ringer på, så kjem dem å henta varan.. og sett dem inn...

Eg e no ikke så mye i ro.. klarer ikke det... må røre meg i ny og ne.. prøver å mote meg opp førr å treff folk.... e litt værre nu med det runde ansikte... folk kjenn meg ikke igjen.. eller dem ikke tør å kom å snakk med meg..

I helga e det schäferhundutstilling... gleder meg... har no tenkt å fær oppover vest alt stemmer med kroppen min ....

Men i hovedsak så e det venting på ka som skal skje vidre.. Humøret e litt bedre.. har fått det værste på "avstand" så eg håp at det vil holde seg slik... og at det bi bedre...

No skal eg heng opp nåkka klea...så blir det tur på apoteket førr å hent siste rest av medrolen...

Kristin kommer snart... Kevin til Yvonne skal være her til i kveld.... og Mikael kommer og snart.. fult hus og stormende jubel.. bli no litt godt med litt liv i leiligheta.. Men Kevin fær vel te kompsia.. så det blir vel som vanlig.....Middag??? Nånn som har forslag til noe lettvint....???

Bildet er tatt engang på 80 tallet..da eg jobba på M/S Vesterålen

No har det gått nånn daga sia eg var på samtale te legen... eg har jo i grunn gått stille i døran... alt har en grunn... Eg har ikke fått anna nytt enn det som ellers e fortalt... Bildan e sendt til Haukeland Sykehus Bergen.. dit skal eg i næreste framtid.... utredes førr å se om det er kreften eller ødem/væske som ligger og presser på...
Er begynt på kortisontab. (les lenger ned)
Er blitt mere grøvlat.. mister ting... får liksom ikke foten med meg.. må tenke nesten hele tiden på å få den med....blir fort trøtt....I går hadde vi pølsesuppe... skulle bære en tallerken til bordet.... sølte som bare det... da ble eg skikkelig fortvilt... TÆNK.... Man har jobbet som servitør i over 20 år... bært 3 - 4 suppetallerken på ei hånd..Må få med at eg jobba på Hurtigruta.. og suppe hadde man i allslags vær. ... også klarer man fanden ikke å bære en tallerken heime uten og søl....Klart man blir oppgitt...
No e det lørdagmorra kl 0943.... ongan søv.. e no ikke tænkt å vekke dem..deilig og rolig i huset.

Fremdeles vil eg hold meg med familien til eg får klarhet i ka som skjer..... Mange som som ikke læs bloggen.. stoppe meg opp.. ke det går?...helt grei. svare eg..... men eg står ikke mitt i butikken og fortell alt.. derfor prøv eg å bare "fjase" det bort fort... mens enkelte ikke vil slippe taket ... og "hold" meg liksom igjen....e det meg det e no feil med????

I går kveld fikk eg en tlf... Klokka var vel halv 11... Hallo Miriam!!! Har du kaffe??..... vi sett på Mama Rosa og drekk og tænkt og ta oss en tur... HALLO!!!!! Voksne folk.... eg sa at eg var på tur i seng.. og orket ikke besøk...og ihverfall ikke av folk som hadde sittet å drøkke.... SÅ begynt han og spør og græv om sjukdomen.... Eg sa at eg ikke orka og gi han noe å sladre om og la på rørert....Går det an????? Eg e overgjett.....

Men denne episoden skal eg gløm.. sikkert bare ett engangstilfelle....

Den andre tingen som bekymre meg mest no .. e jo streiken på Haukelandsykehus.... kansje dette drar ut i langdrag... men på den andre side så kan eg jo også tenk at da e det vel ikke sååå alvorlig med meg....N

No skal eg brett sammen nånn klea.. prøve å gjøre normale ting.. få opp humøret ett par hakk... kansje helga bi super... ialle fall folkens dåkk får ha en vakker dag og ei nydelig helg.. tenker masse på dere... Klem....

Siste dag i januar 2010

Så var denna søndagen snart over.....
Dro opp til "nyhuset" til Siri min søster.. dem hold på å fløtt inn... Klompen i magen var jo nesten borte ...så eg mota meg opp... Uphs... det eg ikke tænkt på var jo at de hadde jo andre folk der som hjalp dem.... ja.. ja..... eg var jo kommet dit...så eg kunne liksom ikke snu og dra heim igjen....Men heldigvis så var det no folk eg kjent..og det ble litt sykdomsprat og ferdig med det...Glad va eg da den praten var ferdig...eg e så rar sånn.. det var jo faktisk eg som begynt da ho sport ka det gikk..... vanligvis når eg e der eg e nu.. så sier eg bare "opp og ned"... eller "sånn passe"
I allefall... føles at klompen i magen bi mindre...... men så kommer den snikende igjen...skal på samtale med lægen i morra... bare tanken gjør at eg hold på å kast opp.... men så e det sånn at eg e søtte på kortisontabletter å da får man skikkelig matløst.. så eg står over oppkastet... : )))
De tabelettan e no dritt.. skikkelig matløst... opp i vekt... og trillrund i ansiktet... kortisonansikt....
Grunnen at jeg spiser disse tab. er at hovenheta rundt svultsen i hjernen skal dempes slik at det ikke skal utløse annfall eller presse så mye på det motoriske. ja ja får vel bare leve med det... men ergelig.. man vil jo liksom ikke skille seg ut... og det er ikke alle som vil kjenn en igjen....
Dagen har vært midt på treet... så da klatrer eg til topps i morra etter samtalen med lægen.... forhåpentligvis....Ha en strålende søndagkveld....

Kosekveld...

Bilde e av min vakre elskede datter.... ho Kristin Emilie....
Som alle foreldra.. så ælsk eg også mi datter over alt på jord... no e ho i skikkelig hormonalder så alt e ikke så greit bestandig førr ho....+ at ho slit nok med at eg e sjuk...her på Mo e det så lite oppfølging av barn med kreftsyke foreldre...Tænk om det kunne ha vørre nåkka tilbud te onge med Kreftsyke foreldre... så hadde dem ikke følt seg så alene... vi var på Montebello på ett slikt kurs i ei uke.... les: lenger bak i bloggen. Hadde no vørre bra å få oppfølging her på Mo... No har eg snakka med kreftsykepleiera, helsestasjon og lega om detta ..og alle e enig....Ho på helsestasjon skulle ta det opp på neste personalmøte.... det sa dem i høst også da eg nævnt det.... Kansje eg skal ta kontakt med media.. Onga med syke foreldra træng å veta at dem ikke e aleina..

Men til det eg egentlig sku skriv om...i dag har det vært en iskald dag.. kun butikkbesøk førr å handel det mest nødvendige til en skikkelig kosekveld med datter....
Tacopizza, cola,og masse snop... og go tv underholdning..en go prat og masse klemma.. uten tenåringskrangle... vi har hatt det topp....
No e vi mett å go.. klar førr senga e eg snart... tar på å være så aktiv i matveien.. hihi. Eller så e formen middels... bedre enn i går.. juhu.. det går framover.... eg veit jo det... men den e så bratt og lang den bakken.. men opp skal eg.... Kjente og ukjent... ha en go Lørdagskveld.. : ))))

Asosial

Nå er en ny dag snart over... trodde eg skulle få litt positiv energi i dag... men uansett kor eg prøvd.. så klar eg ikke.. spilte fest musikk...70-80 talls musikk..... men eg ble bare mere og mere deppa. Hadde aldri trodd at eg skulle bli sånn.... kjenner ennu det presser bak øyelokkan.... eg lure på koffer.??? Eg vet jo at det er andre som har det mye værre enn eg....folk har vondt,,, smerter....barn sulter.. allikavel føl eg meg som værdens uheldigste kvinne.... ennu har eg værdens snilleste datter....kansje eg tar sorgan på forskudd... har jo ikke fått 100% svar ennu.. Eg har vært bortskjemt når det gjeld å få svar fra legen...har som regel bare gått to dager eller tre før eg hadde svaret...men for å si det rett ut.. eg e ikke så sosial nu førr tida....

Syns Facebook e evig nok sosialt akkurat nu.....

Satser på at i MORRA blir bedre....Mandag e det sykehus og samtale igjen.. grua selvfølgelig....

Håper dåkk forstår ka eg har skrevet.... eg skriv sånn eg føl ordan kommer ut.. og har forstått at dåkk ser mye feilskrevet.. men merk: eg skriv på dialekt: Ikke e eg forfatter heller,,så bær over med skrivefeilan.... : )))