onsdag 27. januar 2010

Litt om tankan i dag


Dettan e ho Fancy og ho Ettan,,, ho Fancy e ikke lenger blandt oss.. ho fikk voksende milt og vi måtte avlive henne... hun ble 9 år..
Fancy er bestemor til Ettan.. en skikkelig herlig hund.. håper han som fikk ho er snill med ho...lure på koffer i all værden eg sett her og skriv om hundan... men savne e så stort etter dem...Å være på schäferhundplassen e godt og vondt.... spesielt vondt å se når de andre trener.. da kjenner eg det kribler i kroppen... tenker..."blir eg så bra at eg kan ta opp hobbyen min igjen"? Eg blir trist og da dra eg heim.. som regel hold eg ut en time, da kjenn eg det begynner å svirre i haue og da berre fær eg heim..... Gleder meg til utstillinga i Februar .. 13 end faktisk...Grotneshallen....håper eg kjem eg dit... I dag har vært en undelig dag...tong og grå energi rundt meg...får den ikke bort.. uannsett ka eg gjør.... det presse heile tida bak øyelokkan begynte å lese ei bok som heter" sammen og livet" måtte bare legge boka fra meg.. klarte ikke lese den,,skal ikke lese den heller... ble deppa av den... men det skal vissnok være ei god bok.. men ho skriver dagbok... ho har en samboer som støtter ho.... alt så langt fra min virkelighet....eg har min familie,, datra mi,, og vennan...Klart alt hadde vært ett hakk bedre med en "venn" eller samboer... men no e jo dettan mitt eget valg... eg villa være alene....følte ikke det samholde som var beskrevet i den boken....tror faktisk eksen har det bedre no enn da vi var i lag.. da eg fikk diagnosen.. reagerte han med å jobbe .... jobb... jobbe....så ikke mye til han i den første perioden...klart eg ble frustrert.. han var sikkert redd og frustrert han og... men enkelte blokkerer seg og lever som før.... det klarte ikke eg.... Beklager H.A ..Men heldigvis e vi venna....No skal eg ta en sovetab... det må eg... ellers får eg ikke sov.. sånn e det vær gang det e kontrolltid...hver 3dje mnd....ha ei god natt mine venner og alle som gidd og læs dettan... Klemma

2 kommentarer:

  1. E gadd å læs Miriam.
    Stå på, du e utrulig sterk

    SvarSlett
  2. Eg les og,kver gang,men det e jaggu ikke lett å kom med noen kommentara,vanskelig å finn ord,klar jo ikke å forestill meg det du går i gjønna no.Veit berre at det må vær knallhardt,på så mange måta.Men eg beunder måten du har takla det på,og syns ikke det e nå rart at du får tonge daga innimellom.Håper bare alt går bra,og vil du ska vit at vi tenk på deg og ønsk deg alt godt.Klem fra Anne-Berit.

    SvarSlett