Så var denna søndagen snart over.....Dro opp til "nyhuset" til Siri min søster.. dem hold på å fløtt inn... Klompen i magen var jo nesten borte ...så eg mota meg opp... Uphs... det eg ikke tænkt på var jo at de hadde jo andre folk der som hjalp dem.... ja.. ja..... eg var jo kommet dit...så eg kunne liksom ikke snu og dra heim igjen....Men heldigvis så var det no folk eg kjent..og det ble litt sykdomsprat og ferdig med det...Glad va eg da den praten var ferdig...eg e så rar sånn.. det var jo faktisk eg som begynt da ho sport ka det gikk..... vanligvis når eg e der eg e nu.. så sier eg bare "opp og ned"... eller "sånn passe"
I allefall... føles at klompen i magen bi mindre...... men så kommer den snikende igjen...skal på samtale med lægen i morra... bare tanken gjør at eg hold på å kast opp.... men så e det sånn at eg e søtte på kortisontabletter å da får man skikkelig matløst.. så eg står over oppkastet... : )))
De tabelettan e no dritt.. skikkelig matløst... opp i vekt... og trillrund i ansiktet... kortisonansikt....
Grunnen at jeg spiser disse tab. er at hovenheta rundt svultsen i hjernen skal dempes slik at det ikke skal utløse annfall eller presse så mye på det motoriske. ja ja får vel bare leve med det... men ergelig.. man vil jo liksom ikke skille seg ut... og det er ikke alle som vil kjenn en igjen....
Dagen har vært midt på treet... så da klatrer eg til topps i morra etter samtalen med lægen.... forhåpentligvis....Ha en strålende søndagkveld....
Håpe samtalen gikk bra æ,Miriam!:)
SvarSlettTenke på dæ!