søndag 31. oktober 2010

Fortid,Nåtid og Framtid..


Sett her me morra kaffen etter en god frokost alene...stille å rolig i dag kun Radio Norge..som surre i bakgrunnen med musikk fra 70-80 tallet..dette får meg til å tenke på ungdomstiden..Tenker på alle skolevenner fra Langnes barneskole, Mo ungdoms skole og Gruben ungdomskole..noen har man funnet igjen på facebook,noen har man ikke sett på mange herrens år...Har til og med noen av lærene på vennelista...tenker de leser bloggen med gru.. og har RØDPENNA bak øret og har vældig løst å rette på heile bloggen... :))Innrømmer at eg ikke var nåkka skolegeni.. men eg kom meg no gjennom vidregående i voksen alder med flere femmere på helse og sosial... Barn og Ungdomsarbeider..Da først ble eg skole moden..
Før eg ble "skolemoden" jobbet eg flere forskjellige plasser i norges land..Fra Lillehammer til Båtsfjord..til og med i Helsingfors i Finnland...
jobbet en del på hotell her på mo.. Holmen hotell.. Meyergården og KONG OSKAR.. førr dem som huska det..
Havna på Hurtigruten og jobbet der i ca 15 år..
så Fesilkantina på Mo industri park...så havna eg på attføring..så sfo på Yttern...
Innimellom dette ble eg gift.. fikk ei datter.. og ble skilt.. fløtta tebake te Mo førr ca 12 år sia...nu eg uføretrygda...
Barn og ungdomstida var ei fin tid..Selvfølgelig er tiden i dag Å fin..
har levd mitt liv.. fått en hærlig datter.. har en knall familie... MEN korr e de vennan eg hadde FØR eg ble sjuk...??? BORTE?? Men no har eg fått mange nye venna som kommer på besøk...drar meg med ut.. enten på klubben eller bare førr å kjøre en tur dem e ikke så mange.. men det e virkelige venner som støtter meg i denne tiden..Dem kom å besøkte meg på sykehuset og hjemme.. noen i 10 minutter.. andre i timer...
Dette er mine tanker en søndagsmorgen + at dere fikk ett innblikk i min fortid..Nå er det NÅTID.. og eg skal tenke på FRAMTIDEN

Ha en fin dag.. klemma fra Miriam.
Skriv gjerne i kommentaren....bruk id nettadresse ANONYM.. og glem ikke å trykke på legg inn kommentar

7 kommentarer:

  1. Du nevnte biltur, trur jammen vi må ta oss en liten rundkjøring, hahaha,har jo så mange å velge mellom no iforhold til den gangen, men kanskje ikke, har prøvd det men du ble bare kvalm, men det va moro den gangen i rundkjøringen ved langneset, savner faktisk den tiden! <3 kjempe gla i deg snuppa mi <3 Yvonne

    SvarSlett
  2. Å Miriam, det e ikje oppvekstn vi har hadt ilag, men litt a voksentia, å før ei god venninne og nabo du va :D)
    Glemmer aldri den blomsten du kom me og sa at nu går live videre ,,, og du fikk rett ;D)
    Ha en fin søndag !
    klem laila
    ...æ fikk det te :D)) hæ... eller ....

    SvarSlett
  3. Heia Miriam...ja om æ hadde bodd nærmere så skulle æ ha tatt dæ med på biltur og kanskje et kafebesøk...tror det ville vært koselig:-))
    Får ta det igjen når dåkkker kanskje kjæm på besøk du og Kristin.
    Ha en flott søndag og stå på...klæm fra Sølvi;-))))

    SvarSlett
  4. Jeg må se om jeg får til å legge inn kommentar...Har ikke fått det til før...Sitter og ser ut over fjorden; sol og snø, egentlig utrolig godt og bare sitte og se.Så rolig... Skal snart ut så Coco får seg en tur :-) En god klem til deg fra Gunhild

    SvarSlett
  5. Hei Miriam :-)) Har fulgt bloggen din heile tia, men ikke fått til å lagt inn kommentar før.. Haha, e kjæm meg.. Var arti å les den du skrev i dag om fortia, for da dukka d opp artige minner fra hurtigruta. Du og Marlen kom å dryppa meg med cleareyes, som e ikke ha behov for. Va lyseblå i stedet for hvit innpå øyan den dagen.. Ja, d va ei arti tid, selv om e e glad den e over. Ønska deg lykke til med trening og helsa. Tenker mye på deg. Klem fra Marianne

    SvarSlett
  6. Hei snupi :)
    Veldig fint innlegg av deg, og litt sårt skjønn eg.
    Hmmmm, angående venner...det blir vel lett sånn når noen bi syk desverre. Det bi fort vanskelig for enkelte å forhold seg til vedkommende, når det e sykdom med i bildet. Men eg trur ikke at det e personen som bi vanskelig å forhold seg tell, men selve sykdommen...og alt den før med seg av både tanka og redsel.
    Det burde ikke vær sånn, og den som har det vanskeligst e jo selvfølgelig den som e syk, og som virkelig har bruk for et støtteaparat rundt seg.
    Det bi som du sei, nån venna bi borte...men plutselig kommer nye tell :)
    Trur det fall sånn naturlig i de fleste situasjona man går igjennom i livet. Både når det gjeld skolegang, partnerskap, familieforøkning....og sykdom.
    Bånd knyttes igjennom felles interessa.
    Tenker på deg :)
    Klem fra Lise

    SvarSlett
  7. Tusen takk for alle fine kommentarer...
    ja Lise eg e fult klar over hvordan de ser på det.. var sånn sjøl.til en bekjent av meg ble liggende i koma.. ingen andre enn kona var i lag me han,, til slutt overvann eg frykten.. troppa opp og besøkte han... om han registrerte at eg var der.. vet eg ikke..men kona ble ihvertfall glad.. og da kjentes det rett ut førr meg..
    Men vi er jo så forskjellige vi mennesker.. og heldigvis for det.. fin blogg du har fått deg.. ha en knall dag alle..

    SvarSlett