Sosial

Hei og go morgen!!.... I dag skal jeg prøve å bare være positiv.. orker ikke denne hodepinen, eller klumpen i magen.... MÅ prøve å tenke på noe annet.... Stod opp Kl 0630 fordi kristin skulle i dusjen.. hun er så husredd og tør ikke stå opp alene....når ho e dratt på skolen... så finner jeg på noe ... samler goe tanker og prøver å ""dra meg opp."... kansje dra på morra kaffe til venna... ja ..komme meg ut....Vanligvis pleier jeg å vente til jeg er "klar" til å treffe folk...men skal ikke være usosial altførr lenge har jeg hørt... havne vel på andre siden av fjellet da... og det vil eg ikke.. Men nu e dagen begynt og den skal eg starte med nye muligheter....Ha en fin dag folkens

I dag leverte eg tilbake ei bok eg ikke klart å les .. den heter " sammen om livet" Begynte å grine vær gang eg lest.. så da gidda eg ikke les.. ble deppa... boka skal vistnok være kjempebra....
Har sittet å venta på tlf. fra sykehuset... hjemmehjelpa har vært her og vaska og rydda... ble så bra atte....Men da hjemmehjelpa var dratt.. ringte eg legen.... trodde kansje han hadde glømt meg....Men neida.... han skulle bare skrive ferdig.. så skulle han ringe meg....her satt eg med klompen i halsen, og så nærvøs at eg trudde eg skulle dø.... men alt te si tid...fikk ikke noe vettu svar... Bergen skal ta en avgjørelse,, de må se på bildene nøye.... enten holder svultsen på og "blåse" seg opp for så og sprekke,,slik den første gjorde her i begynnelsen av desember... eller den holder på å vokse slik at eg kjenn det i nervesystemet...skal få ett svar innen 14 dager.... regner med at om det er ""alvorlig"" så får eg beskjed FØR det går 14 dager... så folkens ...sånn er ståa pr i dag....Men en ting er sikkert .. har værdens greieste lege på Rana sykehus..
Så i dag har eg stort sett sittet slik som på bilde...Ha en fin dag folkens.. nyt dagen/kvelden og hverandre.. mega klem... :))

Litt om tankan i dag

Dettan e ho Fancy og ho Ettan,,, ho Fancy e ikke lenger blandt oss.. ho fikk voksende milt og vi måtte avlive henne... hun ble 9 år..

Fancy er bestemor til Ettan.. en skikkelig herlig hund.. håper han som fikk ho er snill med ho...lure på koffer i all værden eg sett her og skriv om hundan... men savne e så stort etter dem...Å være på schäferhundplassen e godt og vondt.... spesielt vondt å se når de andre trener.. da kjenner eg det kribler i kroppen... tenker..."blir eg så bra at eg kan ta opp hobbyen min igjen"? Eg blir trist og da dra eg heim.. som regel hold eg ut en time, da kjenn eg det begynner å svirre i haue og da berre fær eg heim..... Gleder meg til utstillinga i Februar .. 13 end faktisk...Grotneshallen....håper eg kjem eg dit... I dag har vært en undelig dag...tong og grå energi rundt meg...får den ikke bort.. uannsett ka eg gjør.... det presse heile tida bak øyelokkan begynte å lese ei bok som heter" sammen og livet" måtte bare legge boka fra meg.. klarte ikke lese den,,skal ikke lese den heller... ble deppa av den... men det skal vissnok være ei god bok.. men ho skriver dagbok... ho har en samboer som støtter ho.... alt så langt fra min virkelighet....eg har min familie,, datra mi,, og vennan...Klart alt hadde vært ett hakk bedre med en "venn" eller samboer... men no e jo dettan mitt eget valg... eg villa være alene....følte ikke det samholde som var beskrevet i den boken....tror faktisk eksen har det bedre no enn da vi var i lag.. da eg fikk diagnosen.. reagerte han med å jobbe .... jobb... jobbe....så ikke mye til han i den første perioden...klart eg ble frustrert.. han var sikkert redd og frustrert han og... men enkelte blokkerer seg og lever som før.... det klarte ikke eg.... Beklager H.A ..Men heldigvis e vi venna....No skal eg ta en sovetab... det må eg... ellers får eg ikke sov.. sånn e det vær gang det e kontrolltid...hver 3dje mnd....ha ei god natt mine venner og alle som gidd og læs dettan... Klemma

Mine tanker i dag

Heisann folkens,,, I dag har eg valgt bilde av alle søskenan... til venstre: Inge Eilertsen, Meg, Børge Eilertsen,Yvonne Sørmo og Siri Helene Sørmo... dette er mine søsken og bildet er vel ern 8 -10 år gammelt.koffer eg valgte dette bilde har eg ingen aning om... ville bare vise dere at jeg har mine søsken her.. selvom enkelte strir med sitt.. så kjem dem no innom når eg træng dem... Børge e unnskyldt,,,han bor i Arndal.. men telefonan hannes e koselige og ikke minst artig,, får meg i humør og eg ler mye av den skapningen... Nå skal han bli pappa til nr 3.. tremin er 9 Februar.... blir spennende..

Huff... eg har en sånn ekkel følelse i magen ang.denne samtalen på sykehuset... e jo ganske så sikkert at eg skal til Haukeland Sykehus Bergen... og da blir det Gamma/knivstråling..det fins ikke vondt.. og eg blir i Bergen kun i 3 dager..Men eg e bare så drittlei sykehus,lega,blodprøva og div. Dessuten lure eg på når denne elendigheta skal ta slutt...tar den slutt... joda,, det vil den engang...men da vil eg være frisk og ikke ta del av denna slutten...

Akkurat nu læs eg ei bok som eg har lånt av ei venninne. "sammen til verdens ende" det handeler om ei som fikk kreft og samboern fulgte henne i tykt og tynt....ei gripende bok som jeg anbefaller på det sterkeste...

Sitter her alene, Kristin er dratt på skolen.. får sånne stunder at jeg kjenner det presser bak øyelokkene...er kansje blitt mere i det siste, men det er pga,at jeg er midt i denne kontrolltiden på sykehuset... nå kommer de to siste årenen i revy enkelte ganger,, spørsmål om hvorfor meg... og hvorfor må det gå ut over mine kjære som er rundt meg...Og ikke minst min datter Kristin som eg ælsk over alt på jord...hun er enestående, typisk tenåring... kjenner meg igjen og tenker kor vanskelig det egentlig var å være midt mellom barn og voksen.. Her om kvelden ble jeg så sint at jeg trodde jeg skulle slå til henne, men heldigvis gjorde jeg det ikke... så at jenta ble redd,, ho gikk inn på badet... etter ei stundd gikk jeg etter.. da hadde jeg grått litt.. fortalte henne at jeg er så glad i henne at jeg aldri vil slå henne, men at denne gangen holdt jeg på å gjøre det fordi hun var oppstanasig og svarte frekt...jeg fortalte hvorfor jeg blir så fort sint,, pga, at svultsen i hode vokser og trykker...jeg er sliten ,trett av å være sjuk.. vil vi skal leve normalt.... da gråt vi sammen og hun sa hun ville dethun også... også sa vi til hverandre ar vi var glad ihverandre.. suss,klemm.. og stemmningen ble lettere....stakkars lille gulle mitt, ka ho må føle og ka ho går ihjemmom. har snakka men helsestasjon om å starte ett mestringsprogram om Barn med kreftsykeforeldre.. der barn treffer andre barn med kreftsykeforeldre.. har holdt på siden i høst.. men ingenting skjer.. dem bare jatter med.. ikke lenge før eg går til media.. kansje dem får opp ræve.. er faktisk mange her i distriktet som har Kreft ogbarn... hvorfor ikke treffest og la barna se at dem ikke er alene om denne lidelsen om å ha en mamma eller en pappa som har kreft. Barn er faktisk pårørende dem også..men vi voksne snakker over hode på dem, og da får de bare litt med seg.. og tenker selfølgelig det værste.nå slutter jeg av for denne gangen.. kansje jeg skriver i morgen .. så får dere vite om det blir Bergen.. ha en fin dag folkens... : ))

GODT NYTTÅR FOLKENS!!!!
Kansje litt i seineste laget, men eg har ikke orka å skrive i bloggen .... men nu føle eg litt førr å skrive bare litt kansje....Har vært i MR og CT.. samtale med legen... den svultsen som er igjen i hjernen vokser...men det hadde eg ikke trengt MR for å vite.. kjenner det godt i foten... eier nesten ikke balanse,, snubler når jeg går....og søler kaffe,melk og har lite styring om jeg ikke skjerper meg...ja ja... Onsdag skal jeg på ny samtale.. da får jeg vite 100% om det blir Bergen... regner med at det blir det....
I går lørdag var en hælvetes dag.... var på Rema Tveråneset og handla... etter det har jeg ikke sett veska eller pengboka...dritt...har sperra bankkorte,vært hos politiet og fått kjøreseddel...hadde kontanter i pengboka, men det værste e jo å møst alle kortan,, bilda.medisinkorte,honnørkorte og andre div ting en kvinne har i veska...
I går kveld ble eg oppringt av ei gammel skolevenninne.. Hun lurte på om jeg ikke kunne komme på besøk... selvfølgelig sa jeg ja.... dro avgårde og vi ble sittende å prate i flere timer... det var i grunn kjempekoselig.. er mange år siden jeg så/snakket med henne sist. Stakkars hun hadde opplevd mye i løpet av ett år...Brystkreft... miste samboern...og flytte.. alt dette på ett år.. stakkars.. hun hadde skikkelig behov for å snakke.. jeg anbefalte henne min kreftsykepleier....håper hun tat kontakt...
Ellers så snør det nåkka kolosalt i dag.. blir nok ikke til å gå ut før jeg MÅ....ha en fin dag alle...skal prøve å bli flinkere å skrive på bloggen i år....

Siste dag i 2009

Denna dagen sett eg aleina.. e no jammenta litt godt det og...Mikael var her og spist laks i lamme meg... gogutten til tante.. han bor no her te mora finn seg leilighet....I jula va han te faren så i går va det første dagen i jula han var her...Juleaften feira eg med min pappa og min storebror Inge..Min datter var hos faren sin.. skulle egentlig ikke feire jul...men syntes så synd i min pappa og bror som da måtte feire alene.
I dag nyttårs aften kveld..sitter jeg her foran pc-en...lurer på hvor samholdet i familien er blitt av...Det forsvant da min mamma døde.. i dag ser jeg at hun var den som styrte familien, som holdt oss sammen, som gjorde at vi møttes,dro på besøk til hverandre,og ikke minst ringte og hørte hvordan det gikk.
Har man ennu hatt seg en bil..så skulle eg dratt på besøk til søstrene mine... Men eg har ikke bil..
her sett eg....kor e kontakten blitt av... venner har eg masse av.. heldigvis... dem ring, kommer innom. Eg e ikke ensom..eg har familie....eg har venna.... eg har ho kristin...eg har ennu livet...men samholdet har eg mistet....Mitt nyttårsønske.. er å finne samholdet igjen.

Hjernen

Førr ei uka sia så va eg på samtale med legen etter at eg hadde vørre i MR... hadde såååå ont i magen og tankan svirra rundt og eg hadde så masse rare ide'a....Tankan dreid seg om jula,familien og om Kristin som måtte feir ei jul uten mæ.. eg var helt utslitt av alle tankan.. som var sååå negative som eg aldri førr har hatt.....eg e jo egentlig en optimistisk person...så koffer eg fikk disse tankan veit eg ikke....

Men i alle fall .. eg kom inn te legen,, en svenske...og han gikk rett på sak...snakk om grei lege.. eg lika legen når de går rett på sak og ikke rundt grøten....ja ja.. eg sa han gikk rett på sak.. den eine svultsen på venstre side var borte!!!!!! :))))).. jubla og letta flere tonn...kjente blodet for gjennom heile kroppen .. kjente livet kom tilbake...kjente juleduft ..kjente og såg heile familien min i sakte film...Det at eg hadde en til svults betydde ingenting.. den ene var ihverfall borte.. og da MÅ jo den andre også fær en eller anna gang...

Kom fort ned på beina igjen... legen kunne ikke love noe om at denne største svultsen ville gå bort....vi får se i Mars.. da bi det ny MR og CT....er svultsen blitt større vil jeg forlange å komme til Bergen igjen..gammastråling....men akkurat no ork eg ikke tenk på det.. er bare lykkelig får at svultsen er borte.. så får vi ta det andre når den tid kommer.....Klem : )))